I tillegg finnes det ytterligere et nivå av erfaring som vi hittil ikke har gått nærmere inn på.

Vi går alle rundt og opplever å være et menneske.

Vi forestiller oss selv med armer og bein, hud og hår, akkurat slik vi oppfatter andre. Men vi opplever dessuten å være inni denne kroppen, bundet til den, samtidig uten at vi føler at vi er kroppen, vi er noe annet.

Hvordan skal vi, rent teoretisk, kunne forklare dette?

Egentlig skulle det være umulig, for nå betrakter du din egen hjerne med din egen hjerne, samtidig som du blir fortalt at det ikke eksisterer noen hjerne, annet enn forestillingen om en hjerne som heller ikke eksisterer, men derimot bare det å oppleve.

Du har en opplevelse av å være det du selv opplever, eller i det minste i den kroppen du opplever. Du har en kropp.

Jeg forstår godt om du synes dette er vanskelig å begripe.

Derfor har vi mennesker også i tusenvis av år ikke klart å løse denne floken, fordi vi er tvunget til å betrakte kjernen i oss selv fra oss selv, forstå vår subjektive opplevelse fra perspektivet til innholdet i det opplevde, som er oss selv.

« Previous Next »