Planck-epoken har påfallende likheter med de aller første hendelsene i vår egen teori om idealistisk emergens.Innen kosmologien opererer man med to faser også før den voldsomme inflasjonen inntraff.
Den første er
Planck-epoken som strekker seg fra begynnelsen og frem til det overhodet gir mening å snakke om tid, nemlig ved 5,39 x 10
-44 sekunder. Dette er dermed det minste kjente
tidsintervallet som er mulig.
Tilsvarende har man beregnet en
minste teoretisk lengde, som er 1,616255 × 10
−35 meter.
Disse minimumsstørrelsene er utledet fra den minste elektriske ladningen som er mulig å observere i naturen, nemlig den til ett enkelt elektron. Dette kalles
elementærladningen.
Idéen er altså at det i naturen eksisterer et sett med teoretiske minsteverdier for de fleste av de fundamentale, fysiske størrelsene. Fysikken sier at å snakke om noe som er enda mindre, gir ikke mening hverken fysisk eller matematisk.
Denne tenkemåten er identisk med vår egen. Også i vår teori om idealistisk emergens har vi sagt at Erfareren observerte og konseptualiserte en første avstand, et første tidsintervall, en første masse osv.
Fra disse størrelsene er alt annet utledet gjennom emergens.
