Dette leder direkte til konseptene «akselerasjon» og «gravitasjon».

Allerede helt nede i det aller minste, i den fundamentale romtiden, oppstår forestillingen om masse og kraft.

Masse oppstår der hvor det er bevegelsesenergi.

Den sterke kjernekraften har også blitt konseptualisert, for å motvirke bevegelsesenergien og holde ansamlinger sammen som partikler.

Hadde ikke kjernekraften vært der, vil alt bare føket kaotisk rundt og en hver form for stabile konsentrasjoner vil vært umulig, og dermed også verden.

En slik situasjon er «ulovlig», for Erfareren har registrert ansamlinger, de er et faktum, og de må forstås, bli kunnskap.

«Masse» og «kraft» er de nyeste konseptene Erfareren nå har lært.

Hvilke konsekvenser får dette for systemet, romtid-mønsteret, som helhet?

Vel, hva ellers har Erfareren fra før av kunnskap?

Den kjenner til bevegelse i tre dimensjoner og den kjenner til endring/energi. Det er det hele.

Erfareren har ingen kunnskap om noe annet som i utgangspunktet skulle kunne bestemme i hvilke retninger punktene fyker.

Når de likefullt ender opp på bestemte steder, i ansamlinger, må det dermed være noe som påvirker banen deres underveis slik at resultatet blir som observert.

Du og jeg vet at ansamlinger er en uunngåelig konsekvens av geometrien i romtid-feltet. Dette er kunnskap av høyere emergent orden som er dannet gjennom nødvendig logikk. Erfareren forstår det ikke slik på dette stadiet. Den opplever bare ansamlingene som sådan.

Hva forårsaker dem?

Hva annet kan dette være, enn «endring», «energi»?

Dersom man har et punkt i bevegelse langs en rett linje og utsetter det for en endring som ikke skjer i bevegelsesretningen, så beveger punktet seg også sideveis, det dannes en kurve.

Punktet styres i en ny retning, og graden av endring bestemmes av mengden energi som tilføres, hvilken kraft det utsettes for. Konseptet «kraft» er jo nettopp lært gjennom Den sterke kjernekraften, later vi som.

Dette er, såvidt jeg kan se, den eneste forklaringen Erfareren har til rådighet, gitt den kunnskapen den allerede har.

Punktene endrer retning underveis.

De utsettes for en endring, en kraft, langs en annen akse enn bevegelsesretningen.

I fysikken kalles dette akselerasjon.

Ok. Nå kommer neste steg i tolkningen.

Hvorfor utsettes noen punkter for energi slik at de styres mot bestemte steder hvor det dannes ansamlinger?

Hvorfor styres de ikke i stedet mot områder hvor det ikke er ansamlinger, eller tilfeldig hvor som helst?

Skulle det ikke vært mer logisk at punktene søker å fordele seg utover så jevnt som mulig?

For Erfareren er ikke dette noe alternativ. En slik utjevning vil gradvis viske ut mønsteret.

Det vil etter hvert ikke finnes noe mer å tolke, all videre utvikling av universet stopper opp.

Dessuten er allerede mønsteret og ansamlingene et faktum. De er blitt dannet og de dannes kontinuerlig. Det observeres ingen utjevning.

Tvert imot, jo mer tid som går, desto mer komplekst blir mønsteret gjennom bevegelsene til punktene som fyker rundt overalt.

I stedet må det være motsatt.

Det må være noe ved ansamlingene som gjør at punktene beveger seg nettopp dit. Et område som har tett med punkter, fungerer som en «attraktor», noe som trekker på noe annet.

For første gang møter vi ordet attraktor – på ordentlig.

Det er viktig.

Men igjen, bare merk deg det, så kommer vi tilbake til det – mange, mange ganger.

Hva er det ved ansamlingene som trekker?

Kan det være noe annet enn ansamlingene selv?

Det finnes ikke noe annet, gjør det?

Mange punkter som er tett samlet, trekker på punkter som er ikke er så tett samlet.

Et punkt har altså en evne til å trekke på andre punkter. Mange punkter på ett sted trekker mer enn få punkter.

Hvordan skulle Erfareren ellers forstå det?

I fysikken er denne tiltrekningen gitt et navn, «gravitasjon».

Det vi fortsatt mangler, er årsaken til gravitasjon.

Hva er det ved ansamlingene som forårsaker kraften som drar på andre punkter?

Ansamlinger har masse. En ansamling er en gruppe med punkter. Da må også alle punkter ha masse, for Erfareren må tenke likt om det samme.

Gravitasjonens årsak er masse.

Hva ellers?

Jeg er ingen fysiker, men jeg kan tenke og jeg tenker fritt, og ikke bare det andre har tenkt før meg. Dette er ulvemat.

« Previous Next »