Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

15.14. Gyroeffekten

La oss se på gyroeffekten.

Ta et sykkelhjul, hold det i ro og still det på høykant. Slipp det og det vil falle.

Sett det deretter i rotasjon og det vil forbli stående.

Det samme gjelder for alt som roterer rundt sin egen akse, for eksempel en snurrebass. Når den spinner, får den en opplevd tyngde, altså masse, som gjør at den holder seg oppreist. Den får en treghet (inertia) og blir vanskelig å bevege ut av stillingen sin.

Men massen i selve hjulet og snurrebassen er hele tiden den samme. Bare spinnet, altså bevegelsesenergien, varierer – og med den varierer også den opplevde tyngden.

Så var det dette Higgs-feltet.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke forstår hverken hva det er eller hvordan det kan gi masse til partikler.

Jeg skjønner at Higgs-feltet er matematisk nødvendig for at fysikkens Standardmodell skal være komplett, men jeg forstår ikke hva som fundamentalt sett foregår.

Intuisjonen min strekker ikke til.

I vår teori om idealistisk emergens behøves ikke noe Higgs-felt.

Alt spinner, det er det hele.

Kvarker er tolkningen av ansamlinger av preoner, som er ansamlinger av noe mindre, som er ansamlinger av noe enda mindre osv. Det er emergens i utallige generasjoner, med en faktor på 1019 ned til det aller minste.

Det blir mange generasjoner.

Hvis mekanismen hele tiden er den samme som hos kvarkene, betyr det at også disse mikropartiklene surrer rundt med lysets hastighet i ansamlinger. Også de er «slynger» med en motkraft som holder dem i posisjon. Også de har en opplevd masse, qualia, som følge av bevegelsesenergien og motkraften.

I en idealistisk, mental verden er prinsippene alltid de samme. Når de først er lært, kan de ikke glemmes og de må benyttes på alt som ligner tilstrekkelig, akkurat som fysikkens lover også er universelle.

Loven om at alle lover er universelle er den eneste absolutte «loven» som behøves, alle andre er relative, emergente.

Gjennom alle generasjonene av emergente partikler akkumuleres det opplevd masse, som summerer seg til to prosent av den opplevde massen til kvarkene. Så sørger bevegelsesenergien til selve kvarkene, gyroeffekten om du vil, for resten.

Slik kan det være.

Jeg er ingen fysiker, men jeg tror jeg godt kunne blitt en, kanskje i neste liv, hvis jeg vil.