Hvordan Erfareren opplever og tolker ansamlinger i den underliggende romtiden, kan vi derfor ikke vite. Alt er for smått, vi mangler instrumentene og metodene.

Det vi imidlertid vet, er at kvarker oppleves å ha masse. Vi kan forestille oss at også byggeklossene til kvarkene, og byggeklossenes byggeklosser osv., har masse.

Kort fortalt, kan vi teoretisere at ansamlingene i romtiden blir tolket som en eller annen ukjent miniatyrpartikkel, en miniklump, og at det tilhørende qualiet innbefatter opplevelsen av masse, noe «tungt».

Men hva er så masse, fundamentalt sett?

Vi vet fra fysikken at energi og masse er knyttet direkte til hverandre og kan omformes fra det ene til det andre gjennom den mest berømte ligningen som noen gang er formulert, E = mc2.

Hvordan skal vi forstå dette?

I fysikken er teorien at partiklene i atomkjernen interagerer med et felt, Higgs-feltet, som gir dem en liten del (2 prosent) av den massen de har.

Resten (98 prosent) kommer fra bevegelser, det at kvarkene surrer rundt med lysets hastighet i klynger på tre, bevegelsesenergien til kvarkene – og fra den «motsatte» energien, kraften, som gjør at kvarkene holdes samlet i klynger – fordi energi er masse.

Går det an å forstå intuitivt at bevegelsesenergi kan oppleves som masse?

Javisst!

Tenk deg en stein som er festet til et nokså langt tau, altså en slynge.

Når steinen ligger i ro, har den en masse – for eksempel 1 kilogram.

Dersom du så holder den noen centimeter over hodet ditt og slipper den, vil du kjenne dette kilogrammet pluss litt til, som kommer fra at steinen fikk en hastighet da den falt.

I fallet ble potensiell energi omdannet til kinetisk energi, bevegelsesenergi, slik at steinen som traff hodet ditt ble opplevd som «noe litt tyngre» enn bare steinens egentyngde.

Slyng deretter steinen rundt og rundt og slipp den avgårde med stor fart.

Hvis nå steinen treffer noe, et hode eller helst en vegg, vil bevegelsesenergien være dødelig. Det vil oppleves som å få et tonn med masse imot seg.

Steinen er den samme, men energien er større, så massen oppleves større.

Kvarkene har, ifølge fysikken, fått en ørliten masse fra Higgs-feltet, men i tillegg svirrer de rundt på et bittelite område med noe nær lysets hastighet – som slynger.

Erfareren har altså konseptualisert at bevegelsesenergi oppleves som masse. Det er et faktum, for Einsteins berømte ligning forteller at slik er det.

Opplevelsen av bevegelsesenergi er den samme som opplevelsen av energien i en slynge. Vi vet det fordi vi opplever det alle sammen og fordi Einstein viste det.

« Previous Next »