Den videre utviklingen av rom og tid, med lyshastigheten, danner et mønster og det oppstår «ansamlinger». Disse tolkes som partikler med masse.

Erfareren opplever at punktene fyker hit og dit i et tredimensjonalt rom med lysets hastighet. Dermed er alle avstander blitt mulig, for bevegelsene skaper dem. Den hektiske aktiviteten utvikler et mønster i stadig endring.

Noen steder er det ansamlinger av punkter tett i tett, andre steder er det områder med mindre tetthet av punkter. Det hele utgjør i sum det dirrende nullpunktfeltet. Dirringen skaper fluktuasjoner.

Igjen står Erfareren overfor noe nytt som må forstås; ansamlinger, konsentrasjoner, variasjoner i tetthet.

De oppstod uten noen bestemt grunn, tilfeldig, som en konsekvens av bevegelsene. Likefullt har de faktisk oppstått, de blir registrert, må tolkes og oppleves.

Hva skal ansamlingene tolkes som?

Nå er jeg på gyngende grunn, det skal jeg innrømme.

Hvordan skal vi kunne vite?

« Previous Next »