Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

11.1. Startpunktet

Hvor skal vi begynne?

Jo, som så ofte ellers når det dreier seg om filosofi, velger jeg å starte med Descartes og hans berømte utsagn «Cogito ergo sum».

«Jeg tenker, altså er jeg», lyder den norske oversettelsen.

Allerede her må vi foreta en arrestasjon, for «å tenke» er ikke alt vi mennesker driver med, langt ifra, kan det noen ganger virke som. Vi kan være fullstendig tankeløse, men likefullt oppleve litt av hvert; varme, kulde, sult, skam, berøring, lyd, lys, lykke, musikk, smak osv.

Det vi mennesker bedriver, er å erfare.

Jeg erfarer, følgelig eksisterer fenomenet «å erfare».

Dette vet jeg med sikkerhet, sier Descartes, etter vår lille presisering.

Han sa egentlig at han kunne bevise sin egen eksistens gjennom denne innsikten, men etter min mening kan han ikke vite noe som helst sikkert om seg selv som objekt.

Jeg kan bare vite at erfaringen eksisterer, som fenomen.

Ingenting annet kan jeg vite sikkert, for alt jeg ellers vet om verden – inklusive meg selv som objekt – er kommet til meg gjennom min subjektive erfaring.

Når vi skal finne det ene som alt kommer fra, er altså vår egen erfaring det eneste vi kan starte med. Ingenting annet vet vi med sikkerhet.

Et stort flertall av dagens naturvitenskapelige forskere er ikke uenige med Descartes, tror jeg, men de betrakter samtidig verden som noe materielt.

De er materialister, fysikalister, som enten mener at bevissthet oppstår fra det materielle, eller at våre subjektive opplevelser er noe eget og annet som befinner seg utenfor det materielle. De er altså dualister.

Vi, derimot, sier at vi vet ingenting annet enn det Descartes påpeker, at kun subjektiv erfaring eksisterer. Kun fenomenet å erfare. Noe annet har vi ingen sikker kunnskap om.

Vi kan ikke vite om det finnes en objektiv, materiell verden selv om vi opplever den. Vi kan ikke vite hvem og hva vi selv er. Vi kan bare vite sikkert om opplevelsen som sådan, at erfaring er et faktum.

Vårt ståsted er dermed i utgangspunktet det enkleste og meste redelige som overhodet kan tenkes, mener jeg.

De andre filosofiske retningene opererer med ytterligere påstander som vi ikke kan belegge. De antar eksistensen av en materiell verden, bare fordi den oppleves. Det er en ulovlig slutning.