Erfareren er en våken tilstand som kontinuerlig vàrer endringer.
Den er en ånd, uten at noen kan si hva en ånd egentlig er, hvilket er logisk, for ånd har i seg selv ikke noen form eller innhold – ingenting. Erfareren er ren væren som har evnen til å oppleve. Det er varhet som vàrer.
«Erfareren» er mitt ord for det andre vil kalle Gud, Jahve, Allah osv. Jeg har spurt filosofer om det allerede eksisterer et nøytralt, vitenskapelig ord som kunne passe for det samme, men fikk nei som svar.
Denne ånden er også din ånd, for bare denne ene ånden eksisterer, ingenting annet. Den er uten noen som helst begrensning, akkurat som din tanke, din fantasi, er uten begrensning.
Erfareren er din våkenhet, din evne til å oppleve.
Dermed vet du hvordan det oppleves å være denne ånden, men du opplever den inni den høyst begrensede opplevelsen av å være «deg».
Forskjellen på deg og den universelle Erfareren er kun perspektivet.
Du opplever deg som et menneske.
Erfareren opplever seg selv som et univers.
Begge deler er abstrakte forestillinger som også blir opplevd – noe mentalt som blir tenkt, følt eller kjent, om du vil.
Det eksisterer ingen selvstendig materie, objekter, levende vesener, fjell, planeter eller galakser. Alt er mentale forestillinger, illusjoner, som blir opplevd som noe materielt – av Erfareren, som også er deg.
Hvordan du og den universelle, ene Erfareren kan være det samme, er beskrevet i
pkt. 10, som handler om dissosiasjon.
