4.4. Et eksempel

For mange år siden opplevde jeg «sjelens mørke natt».

Jeg klarte ikke å komme meg ut av sengen. Jeg var elendig i arbeidet mitt. Jeg innså at alt jeg hadde blitt lært, ikke var det jeg trodde på lenger.

Dette var en av de vanskeligste periodene i livet mitt.

På den tiden underviste jeg en klasse på masternivå ved universitetet om psykiske lidelser. Jeg husker at jeg spurte direktøren om jeg kunne snakke mer om helhetlig helbredelse, om hvordan man tar hensyn til sår i barndommen, syke systemer, hvordan man kan regulere eget nervesystem o.l.

Direktøren var kjent med Instagram-profilen min (den gang hadde den ca 10 000 følgere) og hun elsket arbeidet. Men det lot seg ikke lære bort. Jeg respekterte den avgjørelsen fullt ut.

Så i stedet sa jeg nei til å fortsette med undervisningen min. Jeg sluttet å gjøre det jeg ikke trodde på, selv om det føltes veldig skummelt.

Det jeg tror, er at flere nå for tiden er i ferd med å våkne opp. Jeg tror at et av de største savnene innen psykisk helse er at man utelater menneskesjelen. Mennesker trenger mening, hensikt, ærefrykt, glede, undring og lek. De trenger å føle seg som en del av noe større enn seg selv.

Mennesker er ikke maskiner laget for å arbeide, drive med selvoppofrelse, jage ekstern validering. Selvfølgelig resulterer slikt i skyhøye forekomster av depresjon og angst. Vi lever alle livene våre i forsøk på å tilpasse oss et dysregulert, dysfunksjonelt samfunn.

Så mange mennesker ønsker å fjerne stigmatiseringen av psykiske lidelser. Jeg håper også vi begynner å spørre: hvorfor er vi alle så følelsesmessig uvel? Hvilke mønstre fikk oss hit? Hva kan vi gjøre for å helbrede oss selv? Hvordan skaper vi sunn familiedynamikk for å oppdra trygge, åpne, motstandsdyktige barn.

Ingen andre kan gjøre dette for oss, bortsett fra oss.

Når du begynner å gjøre arbeidet, begynner du å se hvor dypt indoktrinert og formet du er. Du tar det vakre valget om å faktisk se deg selv. Du begynner å se ditt indre barn og tappert møte fortiden din – noe de fleste bruker et helt liv på å unngå.

Veien er ikke enkel. Du vil bli misforstått. Og du vil endre verden slik vi kjenner den. Ting endrer seg bare når vi gjør det. Ting endrer seg bare når vi stopper å gjenleve sykluser, når vi forstår kraften i valgene vi tar.

• Du er blitt mer følsom for andre menneskers energier, er mindre villig til å drive med smalltalk og trenger mer alenetid.
• Du slutter å tro på myten om at kjærlighet er et romantisk eventyr, og begynner å se kjærlighet som en mulighet for vekst og utvikling, pluss en vei til å begynne å stole på deg selv.
• Du begynner å se hvordan traumer har gått i arv fra generasjon til generasjon i slekten din. Du bestemmer deg for å bli den personen som gjør noe med det.
• Du innser at sosiale normer ofte er dysfunksjonelle og velger å ikke lenger delta eller innordne deg dem.
• Du begynner å forstå at du er blitt indoktrinert til å tenke, føle og agere på bestemte måter. Du opplever at du fortrenger dine sanne tanker og ekte følelser, og at responsen som andre forventer, ikke nødvendigvis er hensiktsmessig for deg.
• Når du ser tilbake på livet ditt, ser du at du tidligere var ubevisst, for det meste på autopilot, mens du gjorde som best du kunne ut ifra bevissthetsnivået ditt den gang
• Du forstår at du er klar og villig til å følge din egen, unike vei. Mange rundt deg vil ikke forstå, men det er helt greit.

En spirituell oppvåkning er vanligvis ikke behagelig. Ofte føles det som forvirring, frustrasjon, sinne, sorg, anger – eller man er bare satt ut. Dette kan være ukonfortabelt og utfordrende fordi det er en tid med intens personlig vekst. Men uansett hvor vanskelig det oppleves, er du ikke I ferd med å bli gal. Du utvikler deg, du våkner.