21. Dissosiasjonen og deg
Nå skal vi gi oss i kast med det som er aller vanskeligst å forstå; deg.
Hvordan ble du til? Og da snakker jeg ikke om den fysiske kroppen din, men ditt mentale selv, opplevelsen av å være deg – «inni» kroppen. Det fremstår som et uløselig mysterium, men vi har alle bitene som trengs.
I dette kapitlet setter jeg dem sammen og går dypt inn i det som er sannheten om deg (etter min mening), nemlig at du er en dissosiasjon. Og hva er så det? Og hvordan i all verden skal et enkelt ord kunne hogge den gordiske knuten som har eksistert i tusener av år?
Det du får her, har du aldri før lest eller hørt – ikke på denne måten.
Livet ditt er en opplevelse i en kollektiv, universell bevissthet.
Erfareren, som vi har kalt denne totale bevisstheten, opplever alt den forestiller seg, slik du opplever alt du forestiller deg, om det er et eple, en paraply, en gruppe mennesker eller skyene på himmelen over deg.
Siden alt som eksisterer er i denne kollektive bevisstheten, er det dessuten snakk om at Erfareren har en opplevelse av å være alt det forestilte – på en gang.
Dette høres fortsatt veldig rart ut, gjør det ikke?
Hvordan kan én bevissthet oppleve at den er mange?
Eller hvordan skal en bevissthet i det hele tatt kunne oppleve at den er noe annet enn nettopp denne ene bevisstheten?
Skulle du og jeg liksom kunne gå rundt og innbille oss, ja attpåtil oppleve helt og fullt, at vi er noen annen enn den du opplever å være akkurat nå?
Ja, faktisk.
Det kalles dissosiasjon og vi driver med det kontinuerlig.
