11. Alt er ett
I dette kapitlet går vi igang med filosoferingen:
- Alt må være ett system
- Vi vet bare at vi erfarer, ingenting annet
- Erfaring er noe mentalt, derfor må systemet være mentalt
- Følgelig: ingenting materielt eksisterer – som jeg skal forklare nærmere
- Hva dette mentale er, kan vi ikke vite fra vår posisjon (fisken og havet)
Alt må kunne føres tilbake til én ting.
Dette holder jeg som selvinnlysende, et aksiom.
Hvorfor?
Jo, at noe eksisterer i stedet for ingenting, er i seg selv et mysterium.
At to ulike kategorier, for eksempel bevissthet og materie, skulle eksistere parallelt men ikke komme fra det samme, krever to samtidige mirakler. At disse to kategoriene dessuten skulle interagere på den måten vi faktisk observerer, vil utgjøre et tredje.
Vår oppgave er å fjerne mysterier.
Vi vil forstå verden ut ifra ett prinsipp og universelle lover.
Vi skal forenkle så mye som overhodet mulig og finne et felles opphav til absolutt alt som eksisterer, enten det fremstår som materielt, abstrakt eller subjektivt – som er de tre typene fenomener, altså kategorier, vi vet om.
Alt må komme fra ett og det samme, fordi dette er den enkleste løsningen, det er logisk og vi slipper da unna med å skulle forklare ett mysterium i stedet for tre.
Det i seg selv utgjør en kolossal forenkling.
Hva er så dette ene?
