Nå skal du få en pause fra meg og min historie. I dette kapitlet handler det i stedet om hvordan man generelt kan «komme til innsikt». Da snakker jeg ikke om slikt man kan lære på skolen. Jeg snakker om hvordan fisker flest kan oppdage seg selv og havet. Du er fisken.
Kapitlet handler om å «våkne til seg selv». Forstå seg selv fra ståstedet til det samme selvet.
Du er nemlig ikke det du tror. Ditt egentlige du er observatøren bakenfor, den som tror at du er det du tror på. Så forbasket vanskelig er det.
I dette kapitlet forklarer jeg de grunnleggende tingene i en spirituell oppvåkning. Det er ikke snakk om en fluffy opplevelse, men et skifte av perspektiv, et nytt blikk, en oppdagelse som berører og endrer alt i livet ditt.
Den overordnede fortellingen i denne første delen av boken handler om en oppvåkning.
Du har fått høre om skaden, traumet som ble påført i før-bevisst alder og hvordan dette festet og forsterket seg i barne- og ungdomsårene.
Nå skal du få høre om den neste faktoren i min oppvåkning; møtet med den personen som sådde frøet i meg.
Jeg tror nemlig disse tre elementene er typiske, kanskje nødvendige, for en spirituell oppvåkning:
- En skade som bringer deg ut på siden av «normaliteten»
- En impuls til å begynne å oppdage deg selv
- Et sammenbrudd hvor du tvinges til å gå inn i din egen smerte
Nå skal jeg snart fortelle om det andre punktet, impulsen.
Men hører jeg igjen at du har et spørsmål som står ubesvart?
Hva er egentlig en «spirituell oppvåkning»?
Hva er det som skjer med mennesker som hevder å ha opplevd noe slikt?
Og, ikke minst, hvordan skal alle andre finne frem til denne underlige tilstanden – om de så ønsker?
Det er ikke mange som er kvalifisert til å besvare dette spørsmålet fullt ut.
Det finnes mange som forteller om egne erfaringer, om hvordan det skaper ro, toleranse, medfølelse, samhørighet, glede osv. Det rapporteres også om ensomhet, fremmedhet, tap av slekt og venner, depresjon.
De fremstår gjerne som guruer eller sannhetsvitner eller noe slikt, og de deler gladelig sine erfaringer og gir råd og forordninger.
Jeg nevner ingen navn.
Erfaringene er sikkert ekte nok og rådene kan være gode. Men ofte er det hele litt ullent.
Du vil finne inkonsistenser, halvkvedede viser, unnvikelser, unnlatelser og regelrett feil påstander om hva verden er, hva du er og hvordan det hele fungerer.
Nesten all vekt legges på den personlige opplevelsen. Lykkes du ikke i å oppnå en slik berusende eller forsonende erfaring, må du følge ritualene mer rigid, delta i fellesskapet oftere, kanskje også betale for remedier, goder, anledninger.
Det er en industri.
Jeg sier dette med et snev av kritikk fordi det også finnes unntak, noen ekte guruer med ekte, komplette innsikter som favner alt. De trår ikke feil, forvirrer ikke, for sannhet kan aldri feile.
Sannhet er sann alltid, overalt, til og med utenfor tid og rom.
Vi kommer konkret tilbake til akkurat det.
Jeg sier dette fordi jeg hører at det «de ekte guruene» sier er sant. De sier det samme som også jeg vet. Det vi snakker om her, er det aller dypeste, aller høyeste og det hele i «eksistensen».
Det har eksistert slike mennesker til alle tider, i alle generasjoner, men de er ytterst få.
Jesus var en opplyst. Buddha var opplyst.
