11.1 The unspeakable

Translate to English »

11.1.0-1  Hvordan skal denne boken slutte?

11.1.0-2  Hele dette skriftet er et stykke analysearbeid. Det kan ikke formidle selve kjernen i det som beskrives. Jeg snakker om hva vi mennesker i essens er, nemlig en evig, levende bevissthet. Jeg har forklart hvordan vi kan tenke oss at verden oppstår fra dette. Jeg har forsøkt å koble sammen fysikk, øvrig naturvitenskap, abstrakte og emergente fenomener og alt annet vi observerer i "naturen". Kompleksitetsteori er det universelle bindemiddelet. Til slutt prøver jeg å forene dette med religion og spiritualitet, som i mine øyne er vår tids religion.

11.1.0-3  Alt dette er ord, ord, ord. Du er blitt presentert logikk og analyse, men også "intuitive innsikter" hentet fra noe vi IKKE kan sette ord på. Opplevelsen, følelsen, qualia er ordløst.

11.1.0-4  Jeg er kommet et godt stykke vei i min oppvåkning. Det er mye inni meg som jeg ikke makter å beskrive for deg, i hvertfall ikke i dette analytiske formatet.

11.1.0-5  Derfor velger jeg å avslutte med å henvise til en video hvor John Butler – en eldre, britisk bonde, forklarer sin vei til innsikt.

11.1.0-6  Hans historie er min. Også han traff en kvinne, sporadisk og uten å ha noe egentlig stabilt forhold til henne. Det forandret livet hans. Han så evigheten i henne, sier han. Han så den uendelige kjærligheten og skjønnheten i henne, sier han.

11.1.0-7  Akkurat da jeg skulle til å skrive de avsluttende ordene i denne boken, oppdaget jeg intervjuet med ham. Jeg ble sittende og undres, for denne historien om kvinnen er min egen. Han sier at livet hans ble snudd på hodet. Mitt også. Han ble deprimert i flere år. Jeg også. Han forlot mennesker og steder. Jeg også.

11.1.0-8  Så begynte det å løsne.

11.1.0-9  Han beskriver så godt dette "domenet" han erfarer. Jeg avstår fra å referere videre det han sier, for det blir som å beskrive ut ifra skyggen, det som er skyggens opphav. Verden er skyggen.

11.1.0-10  Han snakker om at ord kan formidle sannhet, vi merker når det skjer, men det er umulig for oss å redegjøre for hvordan det inntreffer. Det er taus kunnskap. Les ordene over om skyggen, de du nettopp leste: "... det blir som å beskrive ut ifra skyggen, det som er skyggens opphav. Verden er skyggen." De har et snev av abstrakt permanens. De vil alltid være sanne så lenge det finnes en verden. De forteller om sannheten uten å si noe som helst konkret om dens beskaffenhet – fordi det er umulig.

11.1.0-11  Skyggen vet ingenting om lyset, annet enn at det er dens opphav. Fordi skyggen ER skygge, "huskes" lyset bare glimtvis.

11.1.0-12  Hvordan begynte verden? Ord!

11.1.0-13  "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud."
(Starten på Johannes-evangeliet).

11.1.0-14