I et tilsynelatende stabilt system kan en bitteliten, marginal hendelse plutselig forstyrre balansen slik at utviklingen tar en uventet, dramatisk retning.I 1961 jobbet matematikeren Edward Lorenz ved Massachusetts Institute of Technology på østkysten av USA med å modellere et værsystem med tolv ulike variabler. Han hadde til rådighet en LGP-30 datamaskin med mindre kapasitet enn et musikk-julekort har i dag.
Det tok uendelig lang tid.
Han hadde kjørt en full runde med simulering og fant ut at han ville ta en nærmere titt på en avgrenset del ved å kjøre akkurat denne om igjen. For å spare tid, tok han det sentrale tallet fra ett bestemt tidspunkt, foret det inn i maskinen og startet derfra.
Den puslete maskinen, bestående av noen få tusen radiorør og dioder, kunne levere tall med seks siffers nøyaktighet. Men på papirutskriften han satt med var dette blitt avrundet til tre sifre. 0,506127 var printet ut som 0,506, som han så startet kjøringen med.
Resultatet ble høyst uventet. Ved å endre bare ørlite grann på ett eneste tall, ble utviklingen av været radikalt annerledes enn ved første simulering.
Han hadde oppdaget
sommerfugleffekten.
Dersom en sommerfugl i jungelen i Brasil slår lett med vingene, kan det resultere i en tornado over Texas i USA noen uker senere. Slik ble den presentert for publikum. Mikroskopiske endringer hvor som helst i et komplekst, dynamisk system kan gi ekstreme utslag i den videre utviklingen.
Dette fikk navnet kaosteori.
Ordet sommerfugleffekt ble visstnok lansert av Lorenz på en konferanse i 1972, elleve år etter oppdagelsen. Ordet kaosteori skal ha blitt uttalt for første gang på en konferanse i desember 1977.
Det er en pur ung vitenskap.
Man sier gjerne at 1900-tallet gav oss tre vitenskapelige revolusjoner: Kvantemekanikken, Einsteins relativitetsteorier – og kaosteorien.
«Kaos» betyr likevel ikke at alt er kaos.
Det er tilstand vi ikke forstår, men den er ikke uten lovmessighet. Ordet er gresk og betyr slett ikke uorden, som har sitt eget ord; «tarakhe».
Kaos derimot, for grekerne, var den store tomheten, potensialet som eksisterte før kosmos, som dermed er kaos i realisert form.
Gudene formet kaos med sin vilje til det vi alle tusler rundt i, universet.
Slik tenkte grekerne, i den grad vi vet hva de tenkte.
Fra 1600-tallet er disse nyansene glemt og kaos er kaos.
Så kom altså kaosteorien, kompleksitetsteorien.
Hva forteller den?
