Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

16.12. Noen refleksjoner om størrelser

Fysikken har mye, mye mer å oppdage i størrelsesområdet mellom de aller minste teoretisk mulige dimensjonene og de aller minste kjente partiklene.

Den minste størrelsen vi kjenner til i universet er den såkalte Planck-lengden og er ca 1,6 x 10-35 meter. I teorien er det visstnok umulig at noe skulle kunne være mindre enn dette (ref).

Diameteren til for eksempel et elektron som svirrer i en sky rundt kjernen i et atom, er svært mye større, ca 2,82 x 10-15 meter.

Et proton i kjernen av atomet har omtrent en tredel av utstrekning til et elektron.

Protoner igjen består av kvarker som er ca 2000 ganger mindre enn dette igjen, altså rundt 0.43 x 10-16 meter (ref).

Dette blir mange tall, men poenget er at forskjellen i størrelse mellom det vi mener er den teoretiske minstegrensen i universet og den minste elementærpartikkelen vi kjenner, kvarkene – er enorm, med en faktor på ca 1019.

Et elektron må dermed være tolkningen, sluttresultatet, av et svært stort antall bevegelser, hendelser eller noe annet, som i sum forstås som noe emergent, noe mer enn summen av «delene» – et elektron. Tolkningene kan ha skjedd i tusenvis, kanskje millioner av emergens-sykluser mot stadig nye forenklinger, altså tolkninger av høyere orden.

I klartekst betyr dette at det finnes et enormt størrelses-område, mellom Planck-lengden og størrelsen på kvarkene og elektronene, hvor vi fortsatt mangler mye kunnskap.

Et elektron er dermed ikke en enslig klump som dukker opp med en viss sannsynlighet på et gitt sted.

Elektronet må være, i vår teori, som et fjell bestående av kvadrillioner ganger kvadrillioner av «biter», som gjennom mange tusen, kanskje millioner, av ulike tolkninger på stadig høyere nivå, samler seg til forestillingen om en haug, en «partikkel».

Alle disse mellomtolkningene utgjør et komplekst, dynamisk system og det er dermed umulig å forutsi sikkert hva som vil skje. Derav tilfeldighetene i kvantefysikken.

Når først partikkelen dukker opp, er den imidlertid svært robust, for om du tar bort eller flytter på noen milliarder eller trilliarder komponenter, består fjellet i beste velgående.