Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

15.17. Krumning og bølger

Gravitasjon fører til bevegelse langs kurvede baner, som er lengre enn rette baner. Siden all bevegelse i romtidfeltet skjer med lyshastigheten som er konstant, betyr dette at det er selve rommet som krummes, ikke banen isolert sett.

Konseptene «gravitasjon», «akselerasjon» og «masse» får nå vidtrekkende konsekvenser for det som allerede er skapt. Punktene dras mot ansamlingene, attraktorene. De beveger seg ikke lenger langs rette linjer, men langs kurvede baner på grunn av tiltrekningen.

Det er det samme som skjer når Jorden beveger seg fremover, men samtidig trekkes innover mot Solen. Jorden ender opp med å gå i sirkel rundt Solen.

En kurvet bane er alltid lenger enn en rett bane. Samtidig er lyshastigheten fortsatt konstant, og avstand, tid og hastighet er bundet til hverandre i et fast forhold per definisjon. Dette betyr dermed at når bevegelsens bane endres, er det selve rommet som krummes.

Husk, jeg snakker fortsatt om den initielle fasen i skapelsen av universet. Kunnskapen – lovene – om masse og krefter er «lært» av Erfareren gjennom å registrere og tolke fremveksten av noen få «punkter».

Vi er altså kommet frem til det samme som Einstein formulerte i sin generelle relativitetsteori, i det minste den samme intuitive forståelsen.

Samtidig er en sentral bestanddel i det vi kaller «komplekse, dynamiske systemer» født, nemlig konseptet attraktorer. Det er herfra begrepet kommer, fra det som populært kalles kaosteori.

Universet er et komplekst, dynamisk system.

Naturen på Jorden er det samme, og også alt mulig annet, som vi skal se med økende grad av tydelighet.

Med gravitasjon og krumning av rommet er også konseptet «kurve» skapt. Dette leder direkte til konseptet «bølge», altså en bevegelse som følger en kurvet bane mellom to ytterpunkter.

Kurvens form bestemmes av attraktorene i omgivelsene.

Erfarerens verktøykasse har fått enda et nytt redskap til å forstå verden.

Vi er på Planck-nivå, i det aller minste. På dette stadiet i utviklingen av universet eksisterer kun forestillingen om noen ganske få «punkter», men universet er prinsipielt sett komplett.