Det er vanlig å stille opp holisme som motsats til reduksjonismen. En reduksjonist tar et menneske (eller hva som helst), bryter det ned i sine enkeltheter og forsøker å forklare helheten ved hjelp av atomer, elementærpartikler, de fundamentale kreftene i naturen og en rekke mystiske kvantefenomener som ser ut til å basere seg på et betydelig innslag av tilfeldighet.

Selv Einstein var ikke fornøyd med det siste, han mente at tilfeldigheter umulig kan være sannheten om kvantefenomenene.

Holismen, derimot, går motsatt vei og sier at helheten er mer enn delene som inngår. Et menneske er noe mer enn atomene i kroppen.

Holisme betyr at når vi kombinerer ting, så oppstår det ofte noe nytt, mer og annerledes enn det delene i seg selv er. Det oppstår emergente fenomener.

Ting «vokser frem», som er et dagligdags ord for emergens. Du kan bare venne deg til ordet først som sist, for dette er den sentrale mekanismen i universet – i min teori. På norsk uttales det emærgens ... javisst, bare les det rett frem, gjerne på nordnorsk. Da blir det æmærgæns.

Begrepet emergens brukes tradisjonelt når man forsøker å forklare hvordan bevissthet – altså noe mentalt, emosjonelt og subjektivt – kan oppstå fra noe fysisk, materielt. Noen slik emergens-mekanisme er aldri funnet, men likevel er dette en vanlig forestilling.

Når vi nå skal studere hvordan «verden» og «erfaring», henger sammen, er vi i et mentalt, ikke-materielt landskap, altså idealisme. Vi betrakter vår evne til å erfare som noe fundamentalt, mens alt annet kan utledes fra denne tilstanden og evnen.

Årsakssammenhengen er dermed snudd.

I materialismen er bevissthet emergent, i idealismen er derimot forestillingen om verden og universet emergent.

Vi skal altså legge bort materialismen og i stedet ta i bruk emergens og holisme og se hvordan verden kan forklares ut ifra dette.

Til vår hjelp har vi de psykologiske og sosiale vitenskapene, men vi må ikke glemme at det finnes et stort antall andre vitenskapsgrener som befatter seg med rent abstrakte fenomener, som matematikk, logikk, språkvitenskap, kulturvitenskap osv.

Alle vitenskaper har i grunnen en abstrakt, mental side.

« Previous Next »