2.4. Et skarpt skille
Ofte tenker vi at kunnskap er én ting. Vi forestiller oss at hjernen tar imot inntrykk utenfra, kverner opplysningene, sammenholder dem med tidligere kunnskap, foretar analyser av hva som sannsynligvis vil skje videre – og leverer resultatet tilbake til den våkne (eller sovende) bevisstheten.
Jeg skal senere postulere en annen forklaring.
Bevissthet er alt som eksisterer. Hjernen er selv en forestilling. Prosesseringen som hjernen foretar er en forestilling. Verden utenfor hjernen er en forestilling. Tankene som kommer ut av dette er også en del av din individuelle forestilling; om deg selv, hjernen, kroppen og verden.
Dette er det jeg kaller analytisk innsikt. «Vanlig» kunnskap.
Den har et kjennetegn, den er rettet utover.
Den handler om hvordan du skal reagere på ting som tilsynelatende kommer imot deg, som befinner seg utenfor det punktet hvor du opplever at bevisstheten din befinner seg, altså midt inni hodet, sånn cirka.
Analytisk innsikt kommer fra Ego.
Ego er ordet som brukes i spirituelle kretser for å beskrive nettopp dette fenomenet, denne tilstanden. I spirituell og religiøs tenking er det gammelt nytt. Ego er din forestilling om deg selv og en verden utenfor. Derfor bruker jeg i fortsettelsen Ego med stor E, for vi snakker om deg, den som er navnet ditt, hovedrollen din.
Det finnes noe mer.
Jeg skal foregripe litt det som kommer senere i boken.
Vårt private Ego er en «bølgetopp» av bevissthet på et «hav» av universell bevissthet.
Den universelle bevisstheten er i oss alle, «under» eller «bak» eller «i tillegg til» (det finnes ikke ord for dette) våre private forestillinger. Den er identisk med vår egen bevissthet, bare innholdet er forskjellig.
Det er en våken tilstand av å oppleve, erfare.
Dette er den eneste bevisstheten som eksisterer og også det eneste som eksisterer overhodet.
Denne universelle, ene bevisstheten som du er en integrert del av, besitter også kunnskap. Dette er også et ego, men det er et universelt ego – egoet til … hva det nå måtte være som dette egoet oppstår fra. Den våkne, aktive, oppmerksomme, evige tilstanden. Kjærligheten, energien, kilden, Gud ...
Erfareren.
Jeg har gitt dette eneste, evige, mitt eget navn, Erfareren.
Så hva er intuisjon?
Intuisjon er, etter min mening, universell kunnskap som befinner seg i den universelle bevisstheten som er til stede «en etasje over» (som sagt, det finnes ikke ord) ditt private Ego.
Denne kunnskapen er «hel». Den finnes ikke i mange varianter. Den er én.
Denne universelle kunnskapen har nettopp de egenskapene som vi har ramset opp. Den er umiddelbar, kan ikke styres av vårt private Ego, krever ro gjennom at vi har fokuset vårt rettet mot den indre i stedet for den ytre verdenen, den er fremmed for logikk (fordi det eksisterer ingen alternative tolkninger), og ikke minst er den «taus».