Etter min mening er analytisk innsikt og intuisjon to høyst ulike ting. Analytisk innsikt kommer fra prosessering av data. Informasjonen ligger i dataene. De må bare behandles.
Intuisjon er noe annet. Om du er spirituelt orientert, kan vi si at analytisk innsikt tilhører ego, mens intuisjon er en vesensforskjellig type kunnskap som har et annet opphav.
La oss prøve med noen eksempler:
Dersom mange nok meteorologiske målestasjoner i nærheten av hverandre rapporterer regn, vind og lavt lufttrykk – kan vi tolke oss til at et kraftig lavtrykk beveger seg inn over landet. Vi kan forutsi at regnet vil treffe en annen del av landet i morgen. Meteorologer er ikke magikere, de ser mønstre i data.
I tidligere tider kunne gamle menn og kvinner spå været på gikta, se på dyrenes adferd, lytte til skogen, studere skyene, skyggene i fjellet, fargen på havet, solnedgangen – og så pipe frem mellom manglende tenner at i morgen blir det strålende vær, men dårlig fiske!
Heller ikke dette er mirakuløst, selv om mange lot seg imponere. Også disse gamle baserte seg på data; samlet inn og erfart på kroppen gjennom et langt liv. De mest observante, mest analytiske og også de med best «intuisjon» fikk/tok jobben med å tolke og spå.
Neste steg kan være å overlate værvarslingen til en astrolog. Kanskje, men trolig ikke, finner du en astrolog som er villig til å prøve, men det ville være useriøst.
Astrologi er ikke vitenskap i den forstand. Astrologien studerer planetenes bevegelser og prøver å se forbindelser til både menneskers psyke og hendelser på Jorden.
Dette har pågått i mange tusen år. Erfaringsmaterialet er enormt. Det er blitt studert av de fremste lærde, de mest analytiske, de med størst evner av alle slag. Resultatet er et komplekst, men koherent system av innsikt. Psykologisk innsikt. Innsikt om kreftene og skiftningene i naturen.
Det er høyst sannsynlig at de samme mønstrene vi observerer hos planetene også kan gjenfinnes i alt annet «naturlig». Så kan man diskutere om forbindelsen mellom planeten og menneskets psyke er så direkte at vi kan trekke konklusjoner. Noen mener ja, andre nei. I en verden hvor alt er mentalt, som jeg foreslår i denne boken, er svaret et klart og nødvendig ja.
Selv mener jeg at astrologiens arketyper, krefter og vekselvirkninger forteller mye. Jeg skal helt til slutt i boken begrunne dette vitenskapelig (se
22.6. Årsak og virkning), for jeg kan høre at du er skeptisk, trolig ekstremt skeptisk. Fortsett med det.
Astrologi kan uansett ikke brukes til å spå været neste tirsdag. Det er ikke slik det fungerer. Astrologi krever noe mer. En god astrolog besitter noe mer enn en tabell med planetposisjoner og en lærebok i stjernetegn, hus og aspekter.
En god astrolog må forstå systemet inngående, men er som regel dessuten i besittelse av sterk intuisjon. En god astrolog må kunne lese mennesker, forstå psykologiske prosesser, se forbi det åpenbare, være villig og i stand til å forfølge vanskelige spor.
En ting er altså data og mønstergjenkjenning.
Noe annet er intuisjon – ekte, rå, brutal, vakker, vàr, sann og voldsom intuisjon.
Når man opplever plutselige innsikter, sannviten, mirakler, forsyn osv. – forstår man at dette er noe annet. Om man skulle erfare en åpenbaring, vil man vite det sikkert.
Det er så annerledes, så tydelig, så klart og sterkt at det ikke kan bortforklares.
Man vet.
Jeg vet.
Jeg har alltid visst. Jeg visste det allerede da jeg satt alene i haugen med sand i barnehagen.
Intuitiv kunnskap har en del egenskaper som skiller den fra annen kunnskap.
- Rask: Den dukker opp svært raskt, ofte i et kort glimt.
- Ikke kontrollerbar: Den dukker opp spontant, som regel uten egen forutgående innsats og kan ikke kontrolleres.
- Krever ro: Intuitiv kunnskap kommer gjerne når vi ikke er opptatt med analytisk problemløsning.
- Utenfor logikk: Den er alogisk, hvilket betyr at den ikke nødvendigvis motsier alminnelig logikk, men heller ikke følger den.
- Taus: Kunnskapen intuisjonen gir er taus, mer om hva det betyr litt senere i kapitlet (se 2.5. Taus kunnskap).
- Helhetlig: Intuitiv kunnskap er holistisk, dvs. at den befatter seg med helheten i en situasjon og ikke detaljer eller enkeltheter.
- Sikker visshet: Kunnskapen oppleves som udiskutabelt sann, selv om det ikke foreligger bevis.
- Brukes aktivt: Undersøkelser viser at intuisjon særlig spiller en rolle når det skal tas beslutninger og når man søker en kreativ løsning på et problem.
- Utbredt: De aller fleste, trolig alle, har opplevd å «motta» kunnskap intuitivt.
Analytisk innsikt – det man kan kalle tradisjonell kunnskap, har diametralt motsatte egenskaper:
- Treg: Vi må «tenke igjennom» saken, ta for oss ulike elementer, veie for og imot m.m.
- Kontrollerbar: Vi kan bestemme oss for når vi vil begynne å tenke og selv styre hva vi velger å ta med i prosessen.
- Krever ikke ro: Tradisjonell kunnskap er tilgjengelig når som helst, uten noen krav til situasjon etc.
- Logisk: Tradisjonell kunnskap fremkommer ofte gjennom analyser og tolkninger basert på hypoteser, testing osv.
- Lappverk: I tradisjonell tenking forekommer et lappverk av momenter som holdes opp mot hverandre for å finne sammenhenger. Det er en fragmentert prosess med stor kompleksitet, dels bevisst, dels underbevisst.
- Usikker konklusjon: Resultatene som kommer fra tradisjonell tenking, oppleves som regel ikke som absolutte. Dersom det kommer nye momenter eller noe endres, kan også konklusjonen måtte endres.
