De følgende underkapitlene – 10.1 til 10.11 – oppsummerer teorien om «idealistisk emergens». De gir et sammendrag av kapitlene som kommer utover i resten av boken. De følger også den samme strukturen.
For mange år siden skrev Jules Verne en samling usannsynlige fortellinger om fartøyer som fløy i luften, romskip, måneutforskninger og ubåter.
Disse ideene var usannsynlige. Jules ble sett på som en kreativ, men eksentrisk fantast, uvillig til å forholde seg til virkeligheten. Historiene hans ble betraktet å tilhøre science fiction-riket.
Men her er vi ... med fly, ubåter, romfergen og vi har gått på månen. Nå, hvem er narren og hvem er den visjonære?
Vi må lære å bryte ut av begrensningene i vårt eget sinn, for det er det som former selve virkeligheten vår. Fremtiden skapes av dagens «usannsynlige» ideer.
Visjonære tenkere møter alltid motstand fra de som bare føler seg trygge når alle innordner seg konsensus om hva som er sant og mulig. Men, dette bør ikke stoppe de unike menneskene som ikke lar seg holde fanget i denne typen frykt, fra å utvide hva som er mulig.
Teal SwanDe fleste på Jules Vernes tid trodde ikke på alle hans ville idéer og historier. Like lite vil de fleste som nå leser om teorien jeg her presenterer, tro på den.
Den går imot konvensjonene. Den snur om på ting. Den presenterer sammenhenger og tenkemåter som er utenkt i vår tid.
Den utfordrer dessuten sterke «sannheter», blant annet den at materie er fundamental, mens bevissthet er noe ubegripelig som oppstår fra materie.
Jeg betrakter bevissthet som fundamental. Jeg anser at materie er avledet fra bevissthet.
Max Planck, av mange sett på
som oppfinneren av kvanteteorienDersom du, etter å ha lest litt, tar deg selv i å riste på hodet, fnyse avvisende, oppdage at du faller av, kjenner på motstand, kanskje til og med frykt – så er det høyst naturlig.
Jeg har i første del av boken snakket om sauer og ulver.
Denne teorien er ikke for folk flest. Dersom du er fornøyd med flokken din og livredd for å forlate den, er ikke boken for deg. Jeg vil ikke gjøre deg mer utrygg enn du allerede er, selv om utryggheten din vil fordunste dersom du faktisk våger og makter å gå fullt inn i den.
Så er det de som søker.
I kapitlet om spirituell oppvåkning har jeg referert til hinduismen, som sier at noen mennesker vier livet sitt til å gjøre godt mot sine medmennesker, andre til å underordne seg dogmer, bønn og studier, en tredje gruppe søker meditativ varhet for å ta inn direkte universets og livets mirakel.
Disse tre gruppene er alle på spirituell leting, men vil ikke finne noen svar i teorien, for den er av analytisk karakter. Den handler om kunnskap, den fjerde veien til innsikt, ifølge hinduismen.
Vi som driver med slikt, er få. Antallet mennesker som overhodet kan forstå fullt ut hva det her snakkes om, er trolig svært lite.
Samtidig – og dette er viktig – er det ikke slik at du ikke er smart nok, ikke vet nok, mangler apparat, eller hva du enn måtte tenke. Du er fullt i stand til å ta inn alt som sies i denne boken.
Men flertallet vil ikke.
Det gjør dem utrygge. Livet er tøft nok som det er, om man ikke skal begynne å stokke om på selve grunnstenene i hele eksistensen. Teorien utfordrer et av menneskets mest markante særtrekk, behovet for å normalisere alt mulig for å bevare den psykologiske tryggheten.
Dette opplevde Jules Verne, men det er en annen faktor involvert også, nemlig makt.
Denne teorien er et åpent frontalangrep på konvensjoner.
La oss låne noen ord fra Machiavelli:
Man må nemlig ha øyet åpent for at det ikke finnes noe som er vanskeligere å ta fatt på, tvilsommere i sitt utfall og farligere i utførelsen, enn å innføre en ny tingenes tilstand.
For fornyeren har harde fiender i alle dem som har sin fordel i det gamle system, mens han bare har lunkne forsvarere i alle dem som venter seg fordeler av det nye.
Denne lunkenhet kommer dels av menneskenes mangel på tro, for de tror i virkeligheten ikke på det nye, hvis de ikke har sikker erfaring i det.
Niccolo Machiavelli: «Fyrsten», 1532Ber jeg deg la være å lese?
Langt ifra!
Les, slik du kanskje leste Jules Verne som barn. Selv leste jeg omtrent alt han skrev da jeg var ung, og det var viktig, for det gjorde noe med frykten.
Les, slik du kanskje har lest «
The Hitchhiker's Guide to the Galaxy» av Douglas Adams. Det er verdens mest skrudde bok og den handler om «Life, the Universe and Everything». Den gir til og med et svar på «det hele» – som for øvrig er 42, men det tok så lang tid å komme til dette resultatet, at folk i mellomtiden hadde glemt hva spørsmålet var.
«Hitchhiker's» rommer dyp innsikt. Men først og fremst tar den bort all frykt, fordi den leker med de aller største spørsmålene. Universet går for eksempel under hver kveld i en heidundrende rockekonsert, men gjenoppstår neste dag klar for nye eventyr. Det er bare å le.
Det Jules Verne skrev, var sant, delvis sant, fortsatt ikke helt sant, men kan fremdeles bli det.
Les, som om du her får et blikk inn i fremtiden, for en dag om mange år, vil noen ta frem dette dokumentet og si at dette er da trivielt!
Ok, så er det ikke trivielt nå.
Du vil oppleve å gå i surr, forsvinne i det ene dypet etter det andre, se at du mangler grunnkunnskap om partikkelfysikk og energi. Du aner kanskje ikke hva alt dette pratet om ånd og dynamikk overhodet handler om.
Det spiller ingen rolle. Les!
Ta inn det du føler at du kan forstå. Smak på ordene som om de var nye, lekre, litt skumle småretter på en restaurant. Noen liker du ikke, andre gir ikke mening, men enkelte av idéene frembringer en underlig følelse av ...
Nettopp.
Det er noe her for alle.
